Lekselesing er ofte en utfordring for både små og store i familien. Etter en hektisk dag på skole og SFO er det en lang liste med aktiviteter som frister mer enn å sette seg ned med matematikken. Å mase på barna om skolearbeidet, kombinert med middagslaging, kjøring til og fra fritidsaktiviteter og behovet for å slappe av litt etter jobb eller heller ikke optimalt. Likevel trenger ikke leksene være et stressmoment i hverdagen; det er flere måter å tilrettelegge for at lekselesing og leksehjelping går – om ikke helt – så hvertfall noen hakk mer knirkefritt.

Atmosfære

Det er viktig å skape ro rundt skolearbeidet. TV, musikk og andre forstyrrende momenter bør skrus av, og mobiltelefon legges bort. Det er lurt å ha god plass rundt seg, og sitte på en god stol ved et bord, men hvis barnet foretrekker å gjøre leseleksen i sofaen og dette fungerer, bør det også være greit.

Rutiner

Det er optimalt at lekselesingen foregår på nogenlunde samme tidspunkt hver dag. Barna vil da se på leksene som en del av hverdagsrutinene, og vet at de kan gjøre andre ting så fort arbeidet er unnagjort. Det kan være en idé å sette fram litt sunn snacks, som minigulrøtter eller plommetomater, eller ha leksetiden etter middag, da hjernen fungerer bedre etter å ha spist og blodsukkeret er høyere.

Ikke bli sint

Skolearbeid på ettermiddagen kan føre med seg mye rabalder; enten fordi barna motsetter seg selve konseptet med lekselesing, eller fordi de ikke forstår. Her er det viktig som forelder å ikke bli sint, da dette kun vil resultere i enda mer frustrasjon fra barnet. Vær heller oppmuntrende, lokk med en morsom aktivitetnår oppgavene er ferdige, og unngå at barnet føler seg dum fordi det ikke mestrer arbeidet. Gi ros for det de får til istedenfor ris for det de ikke får til.

Vis interesse

For mange unge kan lekser virke unødvendig fordi de ikke klarer å relatere det de har lært til den virkelige verden. Hvis foreldrene har satt seg inn i de meste sentrale temaene i fagene til barnet kan man i etterkant av lekselesingen diskutere den nye kunnskapen sammen, noe som vil sette det barnet har lært i perspektiv. Ved å være opplyst vil man kunne bidra med hjelp, samtidig som at interesse fra mor og/eller far vil styrke barnets motivasjon. Det er viktig å huske på at man som forelder er et forbilde; kunnskapstørste hos foreldre vil smitte over på barna.

Unngå for mye hjelp

Som forelder kan det være fristende å rett og slett gjøre leksene for barna hvis det går tregt og de slår seg vrange. Dette vil derimot ikke gagne noen; barna vil ikke lære stoffet ordentlig, noe som vil gå utover dem på prøver eller hvis de blir bedt om å utdype. Tips og hjelp er lov, men man lærer i bunn og grunn kun av egne feil, så å motstå fristelsen til å rette og endre på ting uten å passe på at barnet har forstått, er viktig.

Gi positiv tilbakemelding

Når barna ber om hjelp med leksene, er de allerede i en sårbar situasjon. Noen barn føler seg dumme, og trenger å få tilbake følelsen av mestring. Siden hjelp med leksene rett og slett innebærer påpeking av feil, er det lett at barna kun får vite hva de gjorde galt, og ikke hva de gjorde riktig. Hold fokus på hva som var bra, og påpek hva som kan bli bedre. Vær raus med rosen.

Få ekstra hjelp om nødvendig

Hvis leksesituasjonen i hjemmet bygger seg opp til et problematisk stadie, enten grunnet trass eller fordi barnet sliter og ikke vil ta imot hjelp fra foreldre kan det være lurt å skaffe hjelp et annet sted. Én-til-én-undervisning er en super måte å forbedre barnets forståelse. Noen ganger kan hjelp fra foreldre og søsken bli for familiært, og det er ofte litt for lett å la seg tråkke på nervene. Med hjelp fra en utenforstående vil det sannsynligvis bli mer fokus på selve skolearbeidet, i tillegg til at underviseren har diverse morsomme læringstriks på lur.

Det viktigste er å prøve å gjøre lekselesing til en positiv opplevelse for hele familien; det beste man som forelder kan gjøre er å være oppmuntrende, støttende og behjelpelig, være påpasselig med at leksene blir gjort, men ikke pushe barnas grenser hvis grensen er dyttet, nådd og tråkket over for lengst.