Jeg har alltid vært skoleglad. Jeg har likt å lære nye ting, tilegne meg kunnskap, gjort lekser og fått gode karakterer siden jeg gikk på barneskolen. Likevel har jeg ofte stått fast; ikke forstått oppgaven, slitt med mattestykker og ikke visst hvordan jeg skal starte et essay. De første skoleårene fikk jeg hjelp av foreldrene mine- de fleste voksne kan bidra når det gjelder pluss og minus, å oversette et engelsk dikt om hunder og bøye «å lese». Men, etterhvert som jeg ble eldre ble leksehjelpen begrenset. Foreldrene mine jobbet jo, og var ikke hjemme etter skolen da jeg faktisk gjorde lekser, jeg hadde en bror som også trengte hjelp, det var fritidsaktiviteter, middagslaging, og så ble det selvfølgelig høyere nivå på pensum. Sorry mamma- du er flink i mye, men å be om hjelp i matte på ungdomsskolen ble vanskelig, på videregående var det håpløst, og på universitetet er det helt uaktuelt.

Jeg tror dette er en problemstilling mange familier kommer borti på et eller annet punkt i barnets utdanningsløp. Det er selvfølgelig mange årsaker til at barn og unge opplever mangel på nødvendig leksehjelp hjemme- familiesituasjon, hektisk hverdag og kompetanse hos foreldre er alle vanlige grunner. Avhengig av foreldrenes egen utdanning og kunnskapsområder kan situasjonen der de ikke lenger kan bidra med leksehjelp oppstå allerede på barneskolen. Dette kan ofte skape stor frustrasjon; både hos barnet, som oppfatter skolehverdagen som vanskelig å mestre, og hos de voksne, som føler at de ikke strekker til.

I dag er det økende interesse for privat undervisning; én-til-én undervisning der læreren kun har én elev å fokusere på. Dette optimaliserer læringen, skaper et avslappet og trygt læringsmiljø og eleven mottar undervisning spesialisert for egne behov. I media er meningene splittet om fenomenet. Privat leksehjelp er blitt en uunnværlig industri- undervisning i store grupper er ofte ikke optimalt, da behovet for ro og individuell oppfølging kan være avgjørende for læringen til mange unge. Har man ressurser til det er barnas utdanning en av de beste investeringene foreldre kan gjøre. Men- én undervisningstime koster ofte 6-800 kroner, noe som i stor grad begrenser brukergruppen og bidrar til å styrke sosiale forskjeller i samfunnet.

Det er her Learnlink stiller sterkt. Tilstrekkelig og god leksehjelp har stor nytteverdi både for de svakeste elevene som vil opp på de andres nivå, og for de sterkeste som vil yte det lille ekstra, og vi vil at alle skal ha muligheten til dette. Hos Learnlink er de fleste underviserne selv studenter, med aktuell og tidsriktig kompetanse innenfor både pensum og læringsmetoder. Underviser og student kommer direkte i kontakt på Learnlinks nettsider, noe som kutter mange ekstra utgifter. Per januar 2017 har Learnlink halvert- og ofte mer enn det- prisene på privatundervisningen i Norge. Muligheten for et ekstra dytt i skoleveien skal ikke avhenge av inntekt.

Ingrid

Ingrid studerer Biologi på NTNU, og skriver jevnlig artikler på Learnlink-bloggen om tips og triks til å gjøre det bedre på skolen.