Dysleksi er gresk, og betyr “vansker med ord”. Ifølge Dysleksi Norge, en organisasjon som jobber for de med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker, har rundt 5% av befolkningen disse vanskene med ord, også kalt ordblindhet på godt norsk. Dyslektikere har vanskeligere enn andre for å lære å lese og skrive, og disse problemene forekommer hos mennesker i alle aldre. Spesielt det å lære seg ordlyden for bokstavene i alfabetet, sette sammen bokstavene til ord som skal uttales med lyd, og å skille bokstavene fra hverandre er noen av utfordringene.

Mia Kaels Kalleberg (23) er utdannet sykepleier, tar master i International Community Health på UiO, og har dysleksi.
«Dysleksi kan komme til uttrykk på ulike måter men for meg handler det om at jeg nok bruker litt lengre tid enn andre på akademiske arbeidsoppgaver. Jeg har også problemer med rettskrivning, men jeg kompenserer for dette ved heller å søke opp hvordan ord staves en gang for mye enn for lite.»

dysleksi-jente

Hvordan vite om du har dysleksi?

Det er stort fokus på å avdekke lese- og skrivevansker i så tidlig alder som mulig, og det er viktig at foreldre og lærere er på vakt. Da dysleksi ofte går i arv, er det lurt å følge litt ekstra med på barnet hvis en av foreldrene har slitt eller sliter med lese- og skrivevansker. Dysleksi plukkes ofte opp av lærere og foreldre i tidlige skoleår, da det jevnlig utføres lese- og skrivetester på hele skoleklasser. Likevel er det ikke alltid dysleksi hos barn oppdages, og man kan gå i flere år uten å skjønne hvorfor “alle andre” får det bedre til på skolen. Dette er en vond følelse, og kan tære på selvtilliten i det lange løp.

«Jeg ble først utredet som 11-åring etter at min mormor som er tidligere logoped kommenterte at jeg brukte litt lang tid på å lese. Utredningen foregikk på skolen og jeg husker bare at jeg måtte ta ulike lese- og skrivetester. Jeg hadde merket at jeg brukte lengre tid på å lese pensum enn vennene mine, og jeg kunne også ha problemer med å henge med når vi gjorde skoleoppgaver på skolen. Jeg brukte lengre tid enn de andre, og det husker jeg som veldig ubehagelig og jeg prøvde ofte å skjule det. Dysleksi er dessverre for flere fremdeles en diagnose knyttet til mange fordommer om å være tregere.» forteller Mia, og hun setter fokus på et viktig aspekt. Man må huske på at det ikke er noen sammenheng mellom dysleksi og generelle evner- man er ikke dum eller treg selv om man sliter med lese- og skrivevansker.

mia

Føler du også at lesingen og skrivingen ikke flyter like lett hos deg som hos de andre i klassen? Lurer på om du kan ha dysleksi? Ikke nøl med å ta kontakt med enten foreldrene eller læreren din hvis du kjenner deg igjen i flere av disse punktene:

  • Du synes det er vanskelig å sette sammen bokstavene og lese enkeltord
  • Du sliter med å koble bokstavene til lyder, og deretter trekke disse lydene sammen til å bli et ord
  • Du leser sakte, og får ikke alltid med deg alle ordene i setningen
  • Du staver ofte ord feil, spesielt lange, litt uvanlige ord kan virke nærmest umulige
  • Du blander sammen bokstavene, spesielt det å skille b/d og b/p kan være utfordrene
  • Du synes det er vanskelig å bestemme om ord rimer på hverandre, eller finne et ord som rimer på et annet

Jeg har dysleksi – hva gjør jeg nå?

Hvis du har mistanke om at du har dysleksi er det viktig å få det bekreftet eller avkreftet via en utredning, en test, som utføres av PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste), slik at du kan få den hjelpen du trenger. Akkurat denne utredningen har man kun rettighet til grunnskolen, altså opp til og med VGS, så her bør man ta kontakt så fort som mulig. Hvis du har dysleksi har du krav på tilpasset opplæring, i tillegg til at du har flere rettigheter i undervisningen, som fritak fra fremmedspråk på ungdomsskolen og VGS, og tilrettelagte prøver og eksamen, for eksempel ved å få bruke PC, og få forlenget tid.

«Jeg ble anbefalt å ta engelsk fordypning istedenfor et nytt språk da jeg begynte på ungdomsskolen. På ungdomsskolen fikk jeg bruke pc under tentamen for å eliminere skrivefeil som jeg ikke klarte å unngå når jeg skrev for hånd. Men da jeg begynte på VGS husker jeg at jeg syntes lærerne på ungdomsskolen behandlet meg annerledes når de visste at jeg hadde dysleksi, noe som gjorde at jeg på VGS aldri nevnte det til en lærer. Sånn skal det jo ikke være, og dette angrer jeg på nå. Man må utnytte muligheten til å få tilrettelagt hjelp.» forteller Mia. Det er likevel aldri for sent å få hjelp- man kan selv kontakte studiestedet sitt og be om utredelse.

«Det var først da jeg startet på sykepleien jeg skjønte at jeg faktisk hadde dysleksi og at jeg nok trengte litt tilrettelegging. Jeg identifiserte meg jo ikke med dysleksien som ung ungdom. Jeg skjønte at jeg hadde dysleksi da jeg begynte å gå gjennom notatene mine fra forelesninger der ting går litt fort. Notatene mine besto av flere ord der jeg hadde stokket om bokstavene, glemt å fullføre ordet eller stavet noe så rart at jeg nesten ikke skjønte det selv. For å få utredet meg på nytt tok jeg kontakt med universitetet som hjalp meg med å få time hos en logoped. Hos logopeden ble jeg testet på ulike områder som blant annet lesehastighet, ord deling, forståelse, evne til å identifisere skrivefeil i en tekst og ord som ikke finnes. Resultatene fra testene viste at jeg hadde dysleksi. Jeg hadde jo selv valgt å utrede meg denne gangen og dokumentet som fortalte at jeg hadde dysleksi har åpnet flere dører for meg og gjort ting litt lettere. »

dysleksi-jente-leser-2

Elever med dysleksi har også rett til å få spesialundervisning, der en spesiallærer hjelper eleven enten i eller utenfor klasserommet. Spesialundervisningen skal bestå av like mange timer som de andre elevene mottar, verken færre eller flere. Hvis dette ikke føles tilstrekkelig er en personlig lærer en god mulighet, for eksempel hos Learnlink, som tilbyr én-til-én undervisning, der elevens behov er i fokus. De personlige lærerne har høy kompetanse og erfaring, mange også med dyslektiske elever.

Det er viktig å være klar over at det ikke er noen grunn til fortvilelse hvis det skulle vise seg at du har dysleksi. Det finnes dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser, og opp gjennom historien har det vist seg at dysleksi ikke har vært et hinder for mange suksessfulle figurer. Albert Einstein, Pablo Picasso, Bill Gates, Roald Dahl og John Lennon er bare et lite knippe mennesker som har fått til store ting selv med dysleksidiagnosen. I dag er det gode hjelpetiltak for dyslektikere, som gjør at man har like gode muligheter for å lykkes som andre. Dette er Mia enig i:

«En PC og litt ekstra tid på eksamen gjør at jeg stiller på lik linje som resten. Jeg vet at man også kan kan få pensum på lydbok og man har muligheten til å legge ved en dokument på eksamen som forteller at du har dysleksi, hvis man skulle ønske dette. Skolesystemet er hvertfall godt utviklet for individuell tilrettelegging. Du trenger kanskje noen hjelpemidler og du må kanskje sitte noen ekstra timer på skolen, men det betyr ikke at du ikke klarer eller mestrer oppgavene. Alle har vi ulik mengde motivasjon og arbeidskapasitet, uavhengig om du har dysleksi eller ikke, men min mening er at hvis man ikke gir opp får man til akkurat det man vil. Vi må alle ofre litt blod svette og tårer for å nå målene våre uansett, dysleksi er ingen unnskyldning.»

ingrid

 

Ingrid studerer Biologi på NTNU, og skriver jevnlig artikler på Learnlink-bloggen om tips og triks til å gjøre det bedre på skolen.

Categories: Tips