Karakterene ungdom får på skolen skal fungere som et mål på deres kompetanse og måloppnåelse i de mange fagene de har i løpet av ungdomsskolen og på videregående. De er tall mellom en og seks, en av mange mulige vurderingsformer vi kunne brukt. For noen ungdommer blir karakterene mål på mer enn dette, de kan ende opp med å bli hele definisjonen på verdien av deres evner, prestasjon og ressurser. Og for mange starter dette tidlig, prestasjonspress på barneskolen blir til karakterpress på ungdomsskolen og når det virkelig gjelder på videregående ser ikke ungdommen sine egne styrker.

En 17 år gammel jente skriver i et debattinnlegg at når hun ser på karakterkortet sitt, så ser hun bare tall. Hun har lagt ned utallige arbeidstimer og er egentlig fornøyd med resultatet på grunn av sin harde innsats, men hun får høre at det ikke er nok. “Det er ikke godt nok for alle som kommenterer, det er ikke godt nok for universitet, og til slutt blir det ikke engang godt nok for meg selv.”, skriver hun.

Det er trist at i utgangspunktet motiverte, hardtarbeidende elever ikke setter pris på sin egen innsats dersom den ikke resulterer i høyest mulig siffer på et ark. For slike elever, som er villige til å jobbe for å nå målene sine, vil klare seg utmerket på arbeidsmarkedet og har alle forutsetninger for å finne og mestre drømmeyrket sitt uavhengig av hva de fikk på nynorsk eksamen i tredje klasse. Et usunt fokus på karakterer har så mye makt over motivasjonen til ungdom, og i det store og det hele er det motivasjonen og læreviljen som vil få dem opp og frem!

Foreldre, lærere og ungdommen selv må bidra til en holdningsendring for at karakterene ikke skal bety liv eller død og legge usunt press på elevene. Det er lett å si at karakterer ikke er alt når man selv er ferdig på skolen, og har fått oppleve å bli sett for sine ressurser, verdier og livserfaring. Det er da man innser at det skal mer enn seksere til for å komme seg dit man vil. Vi må hjelpe elevene med å se dette tidligere, og en viktig måte er ved å la de kjenne mestringsfølelse.

Betyr det at det er feil å oppfordre ungdom til å streve etter gode karakterer? Nei, ikke nødvendigvis. Men mange kan ha godt av å flytte fokus og vi kan hjelpe ved å endre måten vi snakker om resultater på. Vi må gjøre vårt beste for å fremme mestringsfølelse og rose arbeidsinnsatsen som ligger bak resultatet. Hjelp ungdommen med å bli stolte av seg selv, vi er jo allerede så stolte av alt de får til! Karakterer vil fortsette å være avgjørende i skolesystemet og viktig for den ambisiøse ungdommen, men det behøver ikke å være en definerende faktor for hva man er verdt og kan få til i livet – for det er det ikke.