Matematikk er for mange et fryktet fag. Pluss, minus, multiplikasjon, brøkregning, prosentregning, derivasjon, integralregning, algebra og statistikk. Opphav til hodebry – og hodepine – fra barneskolen og gjennom hele systemet fram til universitetet. Det er vanlig å synes matte er vanskelig, og det skal mye tid og oppgaveregning til for å knekke kodene. Men for noen er ikke faget kun noe som krever litt mer arbeidsinnsats å få kontroll på- for 5% av Norges befolkning kan tall virke som en nærmest umulig utfordring.

Disse 5% har dyskalkuli- vansker med å regne. Tilstanden gjør at dyskalkulektikere har vanskelig for å tilegne seg og ta i bruk den nødvendige kunnskapen for å være i stand til å løse matteproblemer. Dysleksi Norge, en organisasjon som jobber for de med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker, opplyser at dyskalkuli kan forklares ved “en svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner” og en svak oppfattelse av tall. Det er ofte den grunnleggende delen av mattefaget, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, som som byr på de største utfordringene. Det er ingen sammenheng mellom dyskalkuli og resultater i de andre fagene- ofte er personer med dyskalkuli svært sterke i språkfagene.

Det er likevel ikke umulig å overvinne mattevanskene – her kan du lese om Christina, som greide å gå fra stryk til A i matte for å komme inn på drømmestudiet.

Hvordan vite om du har dyskalkuli?

Dyskalkuli er et relativt nytt felt innenfor forskning, og er ifølge NHI (Norsk Helseinformatikk) det området innenfor spesialpedagogikk man vet minst om. Mens de fleste har hørt om dysleksi, og kjenner noen med dysleksi, er dyskalkuli et helt ukjent begrep for mange. 20% av befolkningen har generelle mattevansker uten at de har dyskalkuli, noe som gjør at det kan være vanskelig å plukke opp de som faktisk har diagnosen. I tidlig alder er det viktig at foreldre og lærere følger med, da personer med dyskalkuli ofte stagnerer helt i den matematiske utviklingen i 8-9 års alderen. Dessverre er det ikke uvanlig at dyskalkuli ikke oppdages, og mange går hele livet og føler på nederlag etter nederlag fordi de ikke mestret matematikken. Hvis du sliter med matte og lurer på om du kanskje kan ha dyskalkuli er det lurt å kontakte foreldre eller en fagperson hvis du kjenner deg igjen i flere av disse kjennetegnene:

  1. Du har vanskeligheter med forståelse av matematiske begreper
  2. Du sliter med å forstå komplekse tabeller
  3. Du vet ikke hvordan du skal gå frem for å løse en oppgave, og det hjelper ikke å bli fortalt det en gang, da du ofte har glemt det til neste gang. Fremgangsmetodene dine er inkonsekvente.
  4. Du teller på fingrene selv ved løsing av helt grunnleggende oppgaver
  5. Du synes det er vanskelig å regne ut små summer, og får dermed aldri telt over at du får igjen riktig beløp når du handler
  6. Du har vansker med retningssans, geografisk plassering, og dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut og befinner seg
  7. Du sliter med å lære deg noter
  8. Du har problemer med å huske navn og ansikter
  9. Du har eller har hatt vanskelig for å lære klokken og forstå tidsbegreper
Jeg tror jeg har dyskalkuli – hva gjør jeg nå?

Forskjellen på generelle mattevansker og dyskalkuli er at med mattevansker kan man jobbe hardt og øve mye for å forbedre mattekunnskapene, mens hvis man har dyskalkuli må man lære seg nye strategier for problemløsning. Jo tidligere dyskalkulien oppdages, jo tidligere vil man få hjelp til å tilegne seg og bruke matematiske strategier. Det er derfor essensielt at eleven følges opp av foreldre og lærere i ung alder. PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) gjør en rekke tester på eleven for å bekrefte eller avkrefte mistanken om dyskalkuli. Dette gjøres ved hjelp av dynamisk kartlegging, der ulike delferdigheter testes- forståelse av tall og antall, hukommelse, regnearter, metoder for problemløsning og spatiale evner. Denne utredningen har man ikke rett på på samme måte som i grunnskolen hvis man er student. Tar man høyere utdanning må man selv kontakte sitt studiested eller NAV.

Rettigheter

Med dyskalkuli kommer flere ulike rettigheter- kalkulator er det mest grunnleggende hjelpemiddelet, men det viktigste er undervisning og opplæring tilrettelagt for enkelteleven. Her kan det være aktuelt med IOP (Individuell opplæringsplan); tilrettelagt spesialundervisning. På skolen foregår dette ved at en spesiallærer hjelper eleven enten i eller utenfor klasserommet. Spesialundervisningen skal bestå av like mange timer som de andre elevene mottar, verken færre eller flere. Hvis dette ikke føles tilstrekkelig er også en personlig lærer en god mulighet, for eksempel hos Learnlink, som tilbyr én-til-én undervisning, der elevens behov er i fokus. De personlige lærerne har høy kompetanse og erfaring, mange også med elever med dyskalkuli.

Ingrid studerer Biologi på NTNU, og skriver jevnlig artikler på Learnlink-bloggen om tips og triks til å gjøre det bedre på skolen.