Trondheim: Leksehjelp for Kristine (14) gir både mestringsfølelse og glede. Sammen med hjelpelærer Thakshina (23) går to timer med matematikk som en røyk.

To hoder tett i tett sitter bøyd over bøkene ved spisebordet i stua. Lavmælt prat stiger opp, av og til kommer et knis. Det kunne vært to venninner, men så er det lærer Thakshina og elev Kristine som jobber med problemløsning og tekstoppgaver.

– Jeg syntes det var vanskelig å få med meg matteoppgavene som ble gjennomgått i klassen. Og spesielt var det vanskelig å forstå tekstoppgavene, sier Kristine og smiler litt forsiktig. – Da ble det også ekstra vanskelig å skulle gjøre leksene hjemme etterpå.

Tallknute

Foreldrene til Kristine så at matematikken var vanskelig, og at det gikk utover den generelle trivselen på skolen.

– Det går ofte fort i timene, og hvis man ikke får med seg det læreren forklarer må man finne ut av det på egen hånd hjemme. Det er heller ikke alle som tørr å rekke opp hånda og spørre hvis de ikke forstår, forteller mamma Tove.

Snart fortonte hjemmeoppgavene seg som en stor matematikknute som ble vanskeligere og vanskeligere å løse. Kristine ble stresset og da låste alt seg. 

– Det hjalp heller ikke at vi som foreldre forsøkte å hjelpe så godt vi kunne. Det er lenge siden jeg har hatt ungdomsskolematematikk, sier Tove.

For den som ikke her regnet matte på en stund kan vi med en gang si at pensum i 9.klasse kan være ganske krevende, også for voksne. – Jeg syntes det var vanskelig å forklare på en god måte. Metodene har også endret seg siden jeg selv gikk på skolen. Vi ble stresset begge to og det var overhodet ikke noe hyggelig, konstaterer Tove.

– Og vi kunne jo ikke ringe pappa hele tiden heller, skyter Kristine inn og klapper hunden Tari som har hoppet opp i fanget for å få litt kos. – Så kom mamma på at det jeg kunne få litt ekstra hjelp for å kunne forstå tekstoppgavene bedre siden det er disse oppgavene jeg synes er vanskeligst. Kristine bøyer seg over boka igjen.

Jente sitter og jobber med lekser i en liten skrivebok sammen med en forelder som ser på en pc-skjerm.

Lærer på nett

Tove sjekket litt rundt på nettet og kom over Learnlink som har mange lærere, stort sett studenter. Hun tok kontakt og fikk både informasjon og en prat. Learnlink underviser over hele landet med egenutviklet verktøy der elev og lærer kan Skype og jobbe på felles tavle. I noen tilfeller hvor både lærer og elev bor i samme by og ikke så langt fra hverandre er det mulig å møtes til undervisning, som Kristine og Thakshina gjør.

– Jeg fikk et godt inntrykk av bedriften, og ut fra opplysninger som vi ga dem og samtaler ble Thakshina anbefalt oss som lærer. Og det ble full klaff. Tove snur seg mot Thaksina og smiler.

Thakshina nikker. – Jeg kjente meg igjen i Kristine. Vi har begge håndballerfaring og vet hva det vil si å trene på noe. Og det er akkurat det samme med fag og kanskje spesielt matematikk. Det må trenes på – ofte. Hun studerer selv fysikk og matematikk ved NTNU i Trondheim

Kristine nikker. – Ja, og så er hun utrolig flink til å forklare ting jeg ikke forstår, helt til jeg forstår det. Så nå kan det faktisk være ganske gøy med matte av og til. Det hadde jeg aldri trodd!

Om å finne tonen

Men det handler ikke bare om matematikk når de to møtes. Det viktigste av alt for at læring skal skje er at Thakshina og Kristine finner tonen sammen. Det har disse to gjort. Praten går livlig om andre ting, som amerikansk politikk, håndball og naturfagprøven som også skal leses på.

– Ja, god personkjemi er utrolig viktig. Det er alltid bra å bli sett av andre utenfor familien. Jeg husker det godt selv, sier Thakshina. – Kristine må bli trygg på at hun kan spørre meg om alt hun lurer på, og det hun ikke forstår. Det finnes ingen dumme spørsmål og det er først da man lærer godt.

Kartlegger elev og lærer

– Det er viktig at lærer og elev får til et samspill, uansett om de møtes på nett eller i virkeligheten, sier Jonas Hyllseth Ryen som er en gründerne av Learnlink. – Derfor har vi en kartleggingstime for å få en så god match som mulig. Læreren får også legge opp undervisningen slik at den passer. Det som er viktig er å gi eleven selvtillit og verktøy til å forstå matematikkoppgavene. Mange gir opp med en gang fordi de har overbevist seg selv om at de ikke forstår.

Der er ikke Kristine lenger. Nå gjør hun leksene før Thakshina kommer, så går de igjennom det hun ikke får til.

Selvtillit på plass

Kristine sier selv at hun kjenner seg mye tryggere nå når hun skal gjøre matteleksen på egenhånd. Det er også enklere å følge med læreren på skolen. – Jeg ser en stor utvikling hos Kristine kommenterer Thakshina. – Hun har lært å fokusere og kan plukke ut det som er viktig og la vær å tenke på det som ikke er viktig.  Tentamen til jul gikk mye bedre enn vi trodde, og det bare etter noen måneder. Så vi holder nok på denne løsningen ut ungdomsskolen, sier mamma Tove og ser ordentlig glad ut.

Nå tør Kristine å øve på matematikken hjemme og hun er interessert i naturfag. – Når matematikken går bedre så går alt bedre. Da blir jeg også mer selvsikker i de andre fagene, og det er jo ikke så dumt. Nå er det slik at jeg verken gruer eller gleder meg til matematikkprøver og tentamener og det er hundre ganger bedre enn før. Et fornøyd smil glir over ansiktet, før hun fokuserer på oppgaven igjen.  

Skrevet av Anne-Lise Aakervik for Hjemmet i februar 2019

Ønsker du mer informasjon om nettundervisning? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.