På barneskolen spilte jeg sykt mye The Sims. Innredet med grønne vegger og zebrasofa, hadde årnings, lagde haugevis av barn og brukte rosebud og motherload over en lav sko. Okei, kan også ha laget kjæresten min i sim-versjon og steng ham inne på et lite rom så han døde av sult i 10. klasse. Etter dette gikk det nedover med spillkarrieren (og forholdet), og jeg følte vel aldri at de timene jeg brukte på å styre de udugelige simmenes liv faktisk styrte mitt. Men, det at dataspill og playstation tar over kanskje litt for store deler av livet er faktisk en realitet for mange.

Dataspill størst hos gutter

Medietilsynets Barn- og medier-undersøkelse 2016 ble lansert i mai i fjor, og er basert på unge i 9-16 års alderen. Her svarer 96% av guttene, og 76% av jentene at de spiller dataspill. Disse tallene i seg selv kan være uskyldige- litt daglig dataspilling er ikke mer skadelig enn å pløye gjennom alle sesongene av Game of Thrones og Breaking Bad, for ikke å snakke om alle timene vi som er litt eldre bruker på Snapchat, Facebook og Instagram. Problemet oppstår når gamingen tar over for andre gjøremål- fritidsaktiviteter, lekser, søvn og sosiale sammenkomster. Medietilsynets undersøkelse tyder på svært delte oppfatninger av når dette problemet oppstår, for mens 25% av guttene og 18% av jentene melder at de selv synes de bruker for mye tid på spilling oppgir hele 78% av foreldre det samme. Så hvem har rett? Bruker barn og unge for mye tid på spilling, eller er foreldre bare hysteriske? Hva er egentlig for mye? Går det virkelig utover skolearbeidet? Og hvordan går det med disse gamerne senere? Jeg kontaktet Khalid Ezat Azam, rådgiver i Medietilsynet, for å få noen svar.

Hvor mye spilling per dag regnes som veldig/for mye?
«Det finnes ikke noe fasitsvar på dette ettersom barn, voksne og familier i sin helhetlige er forskjellige. For noen er én time for mye, mens det for andre går greit med flere timer. I forskningslitteraturen så omtaler man de som spiller 4 timer eller mer daglig som storspillere.»

I hvilken alder/ på hvilket utdanningsnivå er det vanligst å spille mye?
«Vi har kun tall frem til 16-årsalderen gjennom vår Barn og Medier-undersøkelser. Det å spille er veldig populært blant jenter frem til 14-15 årsalderen. Da ser man en sterk nedgang i jenter som spiller fra rundt 9 av 10 på barneskolen til rundt 5 av 10 i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Blant gutter er det så å si alle som spiller fra barneskolen til videregående.

Blant jenter er det relativt få som spiller 2 timer eller mer daglig uansett alder, men blant guttene øker denne gruppen med alderen. I 10-årsalderen er det for eksempel 16 prosent av guttene som oppgir at de spiller 2 timer eller mer daglig. Blant gutter på 16 år er det 42 prosent som oppgir det samme. Dette henger nok sammen med at man får med kontroll over egen fritid i ungdomstiden. Når man flytter ut for å studere eller jobbe er det nok mange som får enda mer frihet og velger å spille mer. Samtidig er det nok også andre som blir opptatt med andre aktiviteter og kutter ned på spillingen.»

 

khalid_pressebilde
Khalid Ezat Azam er rådgiver i medietilsynet og forteller om forskningen som er gjort på effektene av dataspill. Foto: Kine Jensen

 

Ungdom som spiller mer får dårligere karakterer

Jeg kommer på at broren min, som studerer i Bergen, nylig fortalte meg at han blir nødt til å dra på skolen for å få lest fordi FIFA og CoD roper på han fra stuen. På lavere utdanningsnivå derimot er det mye mindre frihet når det gjelder obligatorisk oppmøte, og jeg spør Khalid om det er funnet noen direkte sammenheng mellom mengden dataspilling og karakterer på skolen:

«Det nærmeste jeg kommer på er en studie som ble gjennomført av UiO, NOVA og HIVB i 2016, med tall fra en ungdomsundersøkelse fra 2010. Der kommer det frem at ungdom som spiller mye gjør det dårligere enn ungdom som bruker tilsvarende tid på idrett. Men de som både spiller og bruker tid på idrett er de som får best karakterer. Det er også små forskjeller blant de som ikke spiller og de som spiller under 3 timer daglig. Storspillere presterer dårligere i norsk og matematikk, men ikke i engelsk ifølge studien. Forskerne kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng mellom spillingen og skolekarakterene og skriver:

«Når de som spiller mye jevnt over får dårligere karakterer, handler det altså ikke bare om at mye tid brukt på fritidsaktiviteter som dataspilling og trening i idrettslag, går på bekostning av tid brukt på skolearbeid. Det må være andre faktorer som spiller inn. Det er for eksempel vanlig å anta at en del fritidsaktiviteter – som trening i idrettslag – gir læringseffekter som «spiller på lag» med skolen. Hva vet vi om forholdet mellom mye skjermtid og læring i skolen?»»

Se etter faresignalene

Vet du hvordan det pleier å gå med unge som spiller mye i 12-17 års alderen? Er det ofte grunn til bekymring for foreldre? «Spilletid i seg selv er som regel ikke et faresignal, så lenge man fungerer bra ellers. Det er ofte viktigere å se på hvilken tid man bruker, fremfor hvor mye tid man bruker. Når spillingen går utover skole, familieforhold, vennskap, døgnrytme og spisevaner kan det være grunn til bekymring. NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) gjennomførte i 2012 en oppfølgingsstudie hvor de så på hvordan ungdom i alderen 12-17 år hadde utviklet seg med tanke på spillevaner. Det fant da ut at mange som tidligere hadde problem med spillingen sin (problemspillere), ikke opplevde å ha dette to år senere. I tillegg var det mange storspillere som hadde kuttet ned på spilletiden. Det å spille var derimot relativt stabilt.

Det kan være mange grunner til at noen får problemer med spillingen sin. Enkelte blir rett og slett veldig fascinerte av spillet, mens andre kan ha underliggende psykiske lidelser som angst og depresjon, eller oppleve utfordringer som mobbing.»

Brukte opptil 14 timer om dagen på spill

Finn Eriksrud er en av de som har gamet mye på ungdomsskolen og VGS. Tidsforbruket brydde han seg ikke noe særlig om, men ifølge forskningslitteraturen kan man nok si han var en storspiller. I perioder kunne han spille World of Warcraft fra etter skolen til han ble altfor trøtt- noe som ofte ikke skjedde før i 5-tiden på natten. «Det gikk nok utover tiden man kunne brukt på andre ting, derfor også skole inkludert. Men det er vel det interesser ofte gjør» sier han. Ifølge Khalid virker det altså som spillingen roer seg ned etterhvert som man blir eldre. I dag er det for eksempel flere år siden Finn har spilt WoW, han har tatt en bachelor i musikk i Edinburgh, og er vokalist i bandet Mentum.

Finn

Finn var en storspiller som ungdom og er et levende eksempel på at spilling ikke trenger å ha negative konsekvenser senere i livet. Nå studerer han musikk i Edinburgh og er vokalist i bandet Mentum.

 

Fra gamer til ingeniørstudent

Også Tengel Lothe, ingeniørstudent ved NTNU spilte dataspillet WoW mye fra 12-17 års alderen. «Det var svært populært å spille blant elever og venner på skolen som jeg tilhørte. Jeg spilte så mye som jeg fikk tid til. Ble mellom 5-12 timer hver dag, alt ettersom hvor mye skolearbeid som måtte gjøres, eller om jeg hadde trening den dagen.» Jeg lurer på hvordan skolearbeidet lot seg kombinere med mange timer spilling. «Karakterene mine på skolen gikk faktisk opp som en konsekvens til all spillingen. Å spille med vennene mine var jo så ufattelig gøy at jeg ville jo helst gjøre det hele tiden. Skolearbeid måtte jo også gjøres, så jeg effektiviserte lekselesingen min, slik at jeg fortere kunne vende tilbake til spillet. Som en konsekvens av spillidenskapen var jeg mer interessert i det jeg leste, eller i oppgavene jeg gjorde på skolen, da jeg visste at hvis jeg husker dette ved første forsøk så trenger jeg ikke lese det igjen og jeg vil få gode karakterer.» kan Tengel fortelle meg.

dataspill2

Positive og negative sider

Det kan altså høres ut som gaming fører med seg noen kanskje litt overraskende aspekter, og jeg ber Tengel utdype litt om hva han oppfatter som de positive og negative sidene ved dataspilling. «Positive sider ved spilling er at man lærer å være kreativ, tenke utenfor boksen og leke seg med logiske hindringer og gåter. Jeg har lært samarbeid, organisasjonsstruktur, ledelse, stressmestring, sansynlighetsregning og engelsk for å nevne noe (finns få situasjoner som er så hektiske som de mest kaotiske spillsituasjoner). Jeg lærte at hvis man skal bli god i noe så krever det trening, tid, vilje og tålmodighet. Og kanskje viktigere enn dette, et godt sosialt miljø hvor man kan dyrke lidenskapen sammen med andre.

Negative sider ved spilling er jo at det er alt for gøy rett og slett. Det er også svært tidkrevende. Flere kan slite med å balansere spillingen med resten av dagliglivet. Det samme kan jo sies om en landeveissyklist, som syns at det beste i hele verden er å sykle. Eller en hvilken som helst annen idrettsutøver. Sykling og spilling tar like lang tid dersom man skal bli god i det. Eneste forskjellen er at syklingen er sosialt akseptert. Så en gamer har litt sosial stigmatisering å stå imot. Det er en negativ side ved gaming, som jeg har følt på flere ganger. Heldigivs er denne trenden i ferd med å snu. Og deilig er det!»

Grunn til bekymring?

«Bør foreldre uroe seg over barnas spillevaner? Kanskje i noen tilfeller, kanskje ikke i andre» begynner Tengel. «Det viktigste er å huske på det Aristoteles sa «Alt i moderasjon», og det gjelder for alle sider ved livet. Så lenge barn og unge blir stimulert til å lære og prøve nye ting, samtidig som de beveger kroppen nok til at dem lærer seg hvordan denne fungere også, og at de har en fin fysisk utvikling. Så må de bare spille for min del. Jeg klarer ikke å se at dem vil ta noen skade av det. Men selvfølgelig! Foreldre må ta denne vurderingen selv, for sine barn. Hjemme ble jeg nektet å spille for mye av mine foreldre. Heldigvis hadde jeg gode venner med Nintendo 64!»

Dette med spillenekt og grensesetting kan nok mange foreldre kjenne seg igjen i, og jeg spør Khalid om han har noen tips til regler for barnas spilling:
«Det beste tipset jeg vet om er et sitat fra Gaute Godager som er psykolog og tidligere spillutvikler:
«Når du skal sette grenser for spillingen er det viktig at du gjør det med kjærlighet og forståelse, ikke sinne og frustrasjon».
Dette innebærer at man lytter til barnet eller ungdommen og gir de medbestemmelsesrett. Medietilsynet har i samarbeid med Lotteritilsynet utviklet kampanjesiden husfred.no hvor vi blant annet har utviklet en kontraktsmal som man kan ta utgangspunkt i når man skal lage felles regler i hjemmet.»

Det kan virke vanskelig å finne et fasitsvar på når dataspillingen går for langt, og hva som fremmer og svekker barnet. Finn og Tengel har definitivt klart seg bra på tross av det mange vil kalle «for mye» spilling. Her må man nok se barna som enkeltindivider, og vurdere ut ifra evne til prioritering, arbeidsmoral og hvordan barnet fungerer i samfunnet ellers. Foreldre må være obs på faresignaler som trøtthet, sosial isolering, nedstemthet, endringer i humør, og nedsatte skoleresultater. Er ingen av disse symptomene til stede vil nok hverken WoW, Call of Duty eller The Sims gi varige mén.

Spennende lesing? Les del 2 av artikkelserien om dataspillavhengighet her.

Ingrid studerer Biologi på NTNU, og skriver jevnlig artikler på Learnlink-bloggen om tips og triks til å gjøre det bedre på skolen.